Ungdomstrinn
8. klasse: nyoppdagelsen av det grenseløse
I 8. klasse, ved inngangen til ungdomsskolen, endrer både fag og overblikket over verdens fenomener karakter. Nå skal det konkrete iakttas, oppleves og forstås.
Dette året fokuserer historiefaget på renessansen, reformasjonen og oppdagelsesreisene. Utviklingen av ny kunnskap, kunst, økonomi, teknologi og oppdagelsen av andre verdener og deres innbyggere utvidet i sin tid vårt bilde av verden, og elevene skal følge dem samme oppdagelsen gjennom skolefagene. Fag som inviterer dem til å utforske det grenseløse.
I astronomi skal vi studere himmelrommet, i geografi de ulike verdensdelene og verdenshavene. I kjemi undersøker vi forbrenningsprosesser og skal forbi materiens fysiske grenser. Biologi gir oss muligheten til å se menneskekroppen fra innsiden. Sammen med de andre fagene som hagebruk, mat og helse og kunst og håndverksfagene gir de et bilde av mennesket sett i forhold til jorden som helhet.
9. klasse: mennesket som katalysator for forandring
I 9. klasse står mange elever midt i puberteten, og fokuset er vend innover. Samtidig er det i denne tiden at elevenes interesse for verden rundt seg vokser seg sterkere, og de må få oppleve hvordan enkeltmennesker kan bidra til å endre verden.
I historie fokuserer vi på den industrielle revolusjonen, koloniseringen og verdenshandelen, som alle bidrar til å binde verden sammen på nye måter. De sentrale drivkreftene i historiens gang vises gjennom sammenhengene mellom kunnskap, tenkning og vilje til forandring.
I fysikk studerer vi konsekvensene av store oppdagelser som de første mekaniske innretningene og digital teknologi. I religionsundervisningen viser Martin Luther oss at én manns tanker kan skape en revolusjon. Samtidig ser vi også på skyggesidene ved denne raske utviklingen, både for mennesker, natur og samfunn.
10. klasse: idealisme og overblikk
I 10. klasse begynner elevene å granske og stille spørsmål til det samfunnet de lever i. En oppvåkning i tankelivet, og en ny kraft til å hevde egne meninger gjør elevene i stand til å også høre, diskutere og respektere andres standpunkter.
Dette året henger historie og samfunnskunnskap tett sammen. Vi studerer hvilke ideologier og idealer som lå bak de historiske impulsene som den franske revolusjon, eller verdenskrigene. Alt må forstås ut fra sin tid, og dermed må vi sette oss inn i de ulike tidsperiodene og samfunnene som skapte historien.
Alle fag (fra historie til kjemi, og fra fysikk til økologi) blir mer detaljerte og spesifikke. Elevene utfordres til å se sammenhenger og koble sammen kunnskap fra ulike fagområder. Selv i fag som musikk og håndverk (i år blir elevene introdusert for smedfaget) fokuserer vi på spørsmålet bak produktet vi ønsker å lage.